Innholdsfortegnelse:
Definisjon - Hva betyr Kilobit (Kb eller kbit)?
En kilobit (Kb eller kbit) er en datamåleenhet for digital informasjon eller datamaskinlagring. En kilobit tilsvarer tusen (10 3 eller 1 000) biter.
En kilobit brukes til å måle datahastigheter i digitale kommunikasjonskretser (for eksempel 56 kilobits per sekund (kbps) i det offentlige koblede telefonnettverket (PSTN) eller 512 kbps i en bredbåndstilkobling til internett) og mellom enheter, for eksempel universal seriell bussporter, FireWire eller modem.
Techopedia forklarer Kilobit (Kb eller kbit)
En bit, som er karakterisert som en binær variabel på 0 eller 1, er en liten elektrisk bryter i RAM (RAM) eller skrivebeskyttet minne (ROM). En verdi på 0 indikerer en elektrisk bryter, og en verdi på 1 indikerer en elektrisk bryter. Bittverdien på 0 eller 1 holdes i en høy- eller lavspenningsladning i en kondensator eller transistorminnecelle.
Biten er den mest grunnleggende dataenheten innen databehandling. En gruppe på åtte biter er kjent som en byte. En byte kan inneholde 256 verdier, fra 0 til 255. Generelt er en byte antall biter som brukes til å kode et enkelt teksttegn.
Bitene til en byte er nummerert 0 til 7. I tillegg blir biter ofte skrevet fra høyeste til laveste bit, men dette er ikke alltid tilfelle.
Kommunikasjonshastighet måles normalt i tusenvis av byte per sekund. Den lille bokstaven b står for bit, og den store bokstaven står for byte. For eksempel er en kilobit (Kb) 1000 biter og en kilobyte (KB) er 1000 byte.
