Innholdsfortegnelse:
Definisjon - Hva betyr UHF (Ultra High Frequency)?
Ultrahøy frekvens (UHF) refererer til båndet med elektromagnetisk stråling med et radiofrekvensområde mellom 300 MHz og 3 GHz (3000 MHz). Dette båndet er også kjent som desimeterbåndet, med en bølgelengde fra 1 m til 1 dm. UHF-strålingene påvirkes minst av miljøfaktorer, og det er derfor de ofte brukes til TV- og radiosending og kanalsending. De har sterk direktivitet, men samtidig øker mottaksfeilen.
Techopedia forklarer UHF (Ultra High Frequency)
Ultrahøy frekvens er mye brukt for dataoverføring på grunn av den korte bølgelengden og høye frekvensen. Siden størrelsen på en mottaksantenne er direkte proporsjonal med størrelsen på bølgene, er antennene for UHF korte og tette. Jo høyere frekvensbåndet er, jo mindre synlig vil antennestørrelsen være. Kringkastingsområdet (også kalt synslinjen) for UHF er kortere enn VHF, det er grunnen til at boosters brukes etter noen hundre kilometer. UHF brukes av trådløs og toveis navigasjon, trådløse lokalnett og kommunikasjons-, radio- og sikkerhetssystemer. UHF-radarer sies å være effektive til å spore stealth-jagerfly, men ikke stealth-bombefly.
