Innholdsfortegnelse:
Definisjon - Hva betyr Optical Isolator?
En optisk isolator er en passiv magneto-optisk enhet som gjør bevegelse av lys ensrettet. Operasjonen av enheten er basert på Faraday-effekten. Det brukes i applikasjoner for å unngå uønsket tilbakemelding til systemet ved bruk av den optiske isolatoren.
Optiske isolatorer er også kjent som optoisolatorer, optokopplemaskiner og fotokoplere.
Techopedia forklarer Optical Isolator
En optisk isolator består av en Faraday-rotator med magnet, inngangspolarisator og utgangspolarisator. Inngangspolarisatoren er innrettet til å fungere som et filter og tillater bare lineært polarisert lys inn i rotatoren. Rotatoren roterer deretter polarisasjonen av inngangslyset med 45 grader og får gå ut gjennom utgangspolarisatoren. På denne måten blir energi enten absorbert eller reflektert avhengig av polarisatortypen. Optiske isolatorer er tilgjengelige med høykraft og lav effekt.
Optiske isolatorer kan også kategoriseres i polarisasjonsavhengige isolatorer og polarisasjonsuavhengige isolatorer. Polarisasjonsavhengige isolatorer bruker inngangs- og utgangspolarisatorer sammen med en Faraday-rotator, mens polarisasjonsuavhengige isolatorer bruker inn- og utgangspoleringskiler sammen med en Faraday-rotator.
Optiske isolatorer brukes i mange applikasjoner, for eksempel laserapplikasjoner der de brukes til å forhindre uønsket tilbakemelding til laserkilden. Dette hjelper med å ikke påvirke koherensen til laseren og påvirker noen skade på selve dioden da tilbakemelding er i stand til frekvensforskyvning, støy, modushopping eller amplitudefluktuasjon. Det er således en nøkkelinnretning for å oppnå stabil laserdioddrift. I høyhastighetsoptiske fiberoverføringsforsterkere og ruter regnes de som uunnværlige enheter på grunn av deres evne til å eliminere den negative effekten av returstråler.
