Innholdsfortegnelse:
Definisjon - Hva betyr telekommunikasjon?
Telekommunikasjon viser til utveksling av informasjon med elektroniske og elektriske midler over en betydelig avstand. En komplett telekommunikasjonsordning består av to eller flere stasjoner utstyrt med sender- og mottakerenheter. Et enkelt samarrangement av sendere og mottakere, kalt en sender / mottaker, kan også brukes i mange telekommunikasjonsstasjoner.
Telekommunikasjonsapparater inkluderer telefoner, telegraf, radio, mikrobølgekommunikasjonsarrangementer, fiberoptikk, satellitter og Internett.
Telekommunikasjon er også kjent som telekom.
Techopedia forklarer telekommunikasjon
Telekommunikasjon er et universelt begrep som brukes for et stort spekter av informasjonsoverførende teknologier som mobiltelefoner, fastlinjer, VoIP og kringkastingsnett.
I telekommunikasjon overføres data i form av elektriske signaler kjent som bærebølger, som moduleres til analoge eller digitale signaler for overføring av informasjon. Analog modulasjon som den som brukes i radiokringkasting er en amplitude-modulasjon. Digital modulasjon er bare en oppdatert form for dette.
Telekommunikasjon og kringkasting administreres over hele verden av et byrå i FN som heter International Telecommunication Union (ITU). De fleste land har egne byråer for håndhevelse av telekommunikasjonsbestemmelser.
